Romanen "sværmere" av Knut Hamsun

Kort handlingsreferat av romanen:

Romanen sværmere handler kort fortalt om handlingen som utspiller seg i en liten bygd og forholdene i mellom de forskjellige karakterene. Romanen innledes med at prestefamilien kommer til byen. Litt senere i handlingen skjer det et inbrudd hvor 200 daler blir frastjålet maktfamilien Mack. Herr. Mack får blod på tann og er bestemmt på å finne ut hvem den skyldige er.
Spenningen stiger og handlingen bygger opp til et klimaks. Tidligere afærer og både sosiale og økonomiske forhold legger til rette for både hærverk, voldelige episoder og personelige intriger som svik og bedrag.

Hovedpersonene i sværmere:

• Ove Rolandsen virker som en oppfinnsom man som viser tendenser til temperang og frustrasjon. Han har funnet opp et fiskelim som snart skal i produksjon og har kjøpt en foss rett ved siden av mack sin fabrikk.

• Handelsmannen Mack framstår som en optimistisk, sukssesful og rik stadhaftig man godt oppe i årene. Han er den rikseste mannen i bygda og har mye makt. Han dessuten eier av en fiskelims fabrikk.

•Elise Mack er datteren til handelsmannen Mack. Hun virker litt små betatt av Rolandsen. Faren tvinger henne til å bli den danske kapteinens forlovede fordi kapteinen har mange jern i ilden når det gjelder industrivirksomhet og makt.

•Presten blir framstilt som overhodet i samfunnet. Han har stor innflytelse og er høyt respektert.

•Prestefrua- hun er kona til presten, men har en skjult afære med sjarmøren Ronaldsen.

•Enok er en stusselig kar med ørebind som har pyromanske tendenser. Han liker å lage kaos og blir regnet som en utilregnelig skikkelse. Han er en tyv som liker å legge skylden på andre, foreks ” Levion”.Han er også medhjelperen til presten i kirken.

•Marie van Loos er forloveden til Ronaldsen og hushjelp i Mack sitt hus.

•Klokkerdottera var tjenestepike hos Mac og ”sammen” med Fredrik mac.

sentralt i romanen:

Det mest sentrale i romanen er folkeskildringen og samfunnet generelt. Sosiale problemer som kjærlighet,svik, penger, makt og bedrageri står også i fokus.

Den norske språkdebbatten

Oppg 2.

Nasjonal- romantikken bygget på ideologien om at en hver nasjon burde ha sitt eget språk, dette skapte særpreg og identitet. I norge på denne tiden var det overklassen som brukte dansk grammatik men som hadde en norsk utale, i motsettning til resten av folket som snakket ulike dialekter. Språket laget klasseskiller mellom folket og gikk i strid mot datidens ideologi om at språket var for folket. Det var denne motsettningen blant folket som skapte språkdebatten. Skal vi beholde det danske språket som dessuten bare representerer overklassen eller bygge talemålet på de ulike dialektene som var snakket av folket?

språk og nasjonsbyggning

oppg 1.

I 1814 ble grunnloven skrevet og Norge løsrivde seg fra unionen med Danmark. Norge var nå et selvstendig land, men skriftspråket var fortsatt dansk. På denne tiden i europa ble språket et viktig kjennetegn på hvilken nasjon man representerte Det var derfor dukket for språkdebatter om det det skrifltlige språket som ble omtalt som norsk, men som egentlig var dansk. Det var nok mange nordmenn som klødde seg i skjegget, og tenkte ” hvordan kan vi bygge en uavhenging norsk nasjon hvis skriftspråket vårt fortsatt er dansk? Grunnloven fikk nok ikke den effekten som det norske folket håpet på og nasjonal følelsen ble undertrykket.

refleksjon over film snutten "Trainspotting"

 
Det er mange måter en film kan formidle en historie på og her kommer jeg til å nevne noen av de virkemiddlene som jeg la merke til. En av virkemiddlene er kameravinkelen, altså hvordan regissøren vil at vi skal oppfatte personen. Regissøren bytter bevisst på helbilde og nærbilde. Slik jeg oppfattet det så bruker han nærbilde når han vil at vi skal spesielt lege merke til noe. Helbilde bruker regissøren når han vil formidle en følelse av å være på samme sted som hovedpersonen, nesten akkurat som et øyevitne.

Andre virkemidler:

-Synsvinkelen
- fortellerstemmen
- musikken
- frampek
- fortellerstemmen

Film fortellinger er ganske så forskjellig i fra skjønnliterere fortellinger. For det første så skjer handlingen veldig raskt. Klippscener som varer bare i noen få sekunder om ganger, kanskje til og med mindre. For å skape enda mer dramatikk og spenning velger ofte regissøren å bytte på steder hvor handlingen tar plass på kort tid. Dette er en stor konntrast i forhold til skjønnliterære fortellinger hvor handling, sted og tid ofte strekker seg over lang tid og handlingen skjer på samme plass.

Temaer:
- depresjon
- frihet
- rusmisbruk

Jean Rousseou

jean- Jeaques Rousseou var en fransk frofatter,filosof, og samfunnskritikker. Et av hans mest kjente utsagn er "tilbake til naturen". Det Rousseou la i utsagnet var at kulturen og vitenskapen førte til en kunstig tilværelse preget av materalisme og egoisme. Mennesket burde leve i frihet og i harmoni med naturen. Rousseou mente at barna ikke skulle gå på skole for å bli pådyttet kunnskap . Han mente at den beste formen for læring var når et barn stilte et spørsmål og fikk svar. Det kan nesten virke som om at han hentryder til at tiden før industraliseringen var den gylne tiden. En tid hvor mennesket var i kontakt med seg selv og gjorde det som føltes naturlig.
Romantikken kan man si at inneholdt moderne og anti-moderne ideer. Da romantikken hadde sitt utspring på slutten av 1700-tallet, var dette en helt ny tid for litteratur, kunst og filosofi.
Folk fikk nå større frihet innen kunst og literatur, og dette er en stor kontrast til 1700-tallets ensidige periode. Dette kan man si at var et skritt mot en moderne verden, honnørordet frihet er jo nettopp grunnlaget for de moderne samfunn vi har i dag. Romantikken var fylt med fantasi og følelser, og folk søkte tilbake til middelalderens livssyn. Det at man søker tilbake i tid, vil jeg si at er en anti-moderne idé. Folk forsøkte og kombinere det moderne kulturlivet med det gamle. I fortellingene og sagnene ble det ofte skrevet om middelalderen og riddertider.

Matt.18.20

Virkemidler og tematikken i teksen ”Matt.18.20"

Virkemiddel 1: språket
Først og fremst er språket et viktig virkemiddel i denne teksten. Et eksempel, er når kirketjeneren helt i starten av teksten får øye på negeren som står i døråpningen i kirken. Kirketjeneren avbryter  deretter gudstjenesten og sier ” vet du ikke at dette er en kirke for hvite?. Ut i fra denne utalsen fatter vi umiddelbart at negeren absolutt ikke er velkommen. Utalelsen gir oss også en allusjon i fra hvilken tidsperiode teksten er skrevet i, ca 1960- tallet hvor raseskillet fortsatt var reelt.

virkemiddel to:ordspråket
Ordspråket i teksten har mye og si for hvordan vi oppfatter de rasistiske holdningene de har ovenfor fargede mennesker. Eks; ” vil du se å komme deg ut, din svarte gærning!” Nedverdigene ord som jævel,dumming,pakket og svarting er bare noen få ord av hva de omtaler negeren som. De stygge kallenavnene får fram hatet og fordommene de har mot negeren. Ikke minst frykten for det ukjente.

virkemiddel 3: kroppsspråket.
Kroppspråket er et annet viktig virkemdiddel i denne teksten. Ut i fra hvordan forfatteren beskriver det ikke verbale språket, forstår vi at disse menneskene er skeptiske og fordomsfule.
foreks, ” En kvinne lente seg fram og spyttet han i ansiktet”. Dette er kanskje den mest tydeligste formen av kroppspråk på at man ikke liker vedkommende.
Kroppspråket har også mye å si for hvordan personeligheten til de involverte kommer til syne. Hvis vi ser nærmere på holdningen til negeren, så får vi også vite noe om han. De fleste personer forlater umiddelbart steder hvor de ikke føler seg velkommne, men dette gjelder ikke negeren. Uansett hvor mye drittslenging og trusler han får kastet etter seg, rikker han seg ikke det grann. Negeren bare står der og stirrer på dem med vidåpne øyne. Igjennom hele teksten sier han faktisk ikke et ord. Dette får oss til å tenke at det må være noe spesielt med denne personen. Dette er ingen almenreasksjon, hva er han for noe?

Virkemiddel 4: overskriften
Overskriften på teksten heter ”matt.18.20.” . Vi forbinner ”matt” umiddelbart med evangeliet i bibelen. Selv før vi har lest teksten vet vi at innholdet er religiøst. Overskriften er også et frampek om at negeren er Jesus.

virkemiddel 5: stigmatisering
I slutten av teksten sier en bøddel til kona si deriblant ” Du skulle sett hendene hans!han hadde et dypt sår i hver håndflate- som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem”. Det faktum at jesus ble korsfestet er en allmenkjent hendelse. De fleste skjønner nå at negeren er Jesus.

Tema:
Det er tydelig at rasisme er hovedtemaet i denne teksten.