oppg 1.
I 1814 ble grunnloven skrevet og Norge løsrivde seg fra unionen med Danmark. Norge var nå et selvstendig land, men skriftspråket var fortsatt dansk. På denne tiden i europa ble språket et viktig kjennetegn på hvilken nasjon man representerte Det var derfor dukket for språkdebatter om det det skrifltlige språket som ble omtalt som norsk, men som egentlig var dansk. Det var nok mange nordmenn som klødde seg i skjegget, og tenkte ” hvordan kan vi bygge en uavhenging norsk nasjon hvis skriftspråket vårt fortsatt er dansk? Grunnloven fikk nok ikke den effekten som det norske folket håpet på og nasjonal følelsen ble undertrykket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar