Romanen "sværmere" av Knut Hamsun

Kort handlingsreferat av romanen:

Romanen sværmere handler kort fortalt om handlingen som utspiller seg i en liten bygd og forholdene i mellom de forskjellige karakterene. Romanen innledes med at prestefamilien kommer til byen. Litt senere i handlingen skjer det et inbrudd hvor 200 daler blir frastjålet maktfamilien Mack. Herr. Mack får blod på tann og er bestemmt på å finne ut hvem den skyldige er.
Spenningen stiger og handlingen bygger opp til et klimaks. Tidligere afærer og både sosiale og økonomiske forhold legger til rette for både hærverk, voldelige episoder og personelige intriger som svik og bedrag.

Hovedpersonene i sværmere:

• Ove Rolandsen virker som en oppfinnsom man som viser tendenser til temperang og frustrasjon. Han har funnet opp et fiskelim som snart skal i produksjon og har kjøpt en foss rett ved siden av mack sin fabrikk.

• Handelsmannen Mack framstår som en optimistisk, sukssesful og rik stadhaftig man godt oppe i årene. Han er den rikseste mannen i bygda og har mye makt. Han dessuten eier av en fiskelims fabrikk.

•Elise Mack er datteren til handelsmannen Mack. Hun virker litt små betatt av Rolandsen. Faren tvinger henne til å bli den danske kapteinens forlovede fordi kapteinen har mange jern i ilden når det gjelder industrivirksomhet og makt.

•Presten blir framstilt som overhodet i samfunnet. Han har stor innflytelse og er høyt respektert.

•Prestefrua- hun er kona til presten, men har en skjult afære med sjarmøren Ronaldsen.

•Enok er en stusselig kar med ørebind som har pyromanske tendenser. Han liker å lage kaos og blir regnet som en utilregnelig skikkelse. Han er en tyv som liker å legge skylden på andre, foreks ” Levion”.Han er også medhjelperen til presten i kirken.

•Marie van Loos er forloveden til Ronaldsen og hushjelp i Mack sitt hus.

•Klokkerdottera var tjenestepike hos Mac og ”sammen” med Fredrik mac.

sentralt i romanen:

Det mest sentrale i romanen er folkeskildringen og samfunnet generelt. Sosiale problemer som kjærlighet,svik, penger, makt og bedrageri står også i fokus.

Den norske språkdebbatten

Oppg 2.

Nasjonal- romantikken bygget på ideologien om at en hver nasjon burde ha sitt eget språk, dette skapte særpreg og identitet. I norge på denne tiden var det overklassen som brukte dansk grammatik men som hadde en norsk utale, i motsettning til resten av folket som snakket ulike dialekter. Språket laget klasseskiller mellom folket og gikk i strid mot datidens ideologi om at språket var for folket. Det var denne motsettningen blant folket som skapte språkdebatten. Skal vi beholde det danske språket som dessuten bare representerer overklassen eller bygge talemålet på de ulike dialektene som var snakket av folket?

språk og nasjonsbyggning

oppg 1.

I 1814 ble grunnloven skrevet og Norge løsrivde seg fra unionen med Danmark. Norge var nå et selvstendig land, men skriftspråket var fortsatt dansk. På denne tiden i europa ble språket et viktig kjennetegn på hvilken nasjon man representerte Det var derfor dukket for språkdebatter om det det skrifltlige språket som ble omtalt som norsk, men som egentlig var dansk. Det var nok mange nordmenn som klødde seg i skjegget, og tenkte ” hvordan kan vi bygge en uavhenging norsk nasjon hvis skriftspråket vårt fortsatt er dansk? Grunnloven fikk nok ikke den effekten som det norske folket håpet på og nasjonal følelsen ble undertrykket.